En kort forklaring av et viktig språklig virkemiddel
Personifisering er når man gir menneskelige egenskaper, handlinger eller følelser til noe som ikke er menneske – for eksempel natur, dyr, ting eller abstrakte begreper. Det som ikke kan snakke, tenke eller føle, framstilles som om det kan.
Språklige virkemidler brukes for å gjøre tekster mer levende, interessante og uttrykksfulle. Et vanlig virkemiddel er metafor. I en metafor sier man at noe er noe annet, for eksempel: «Hun er en sol». Da sammenlignes ikke personen direkte med solen, men man overfører egenskaper som varme og lys til personen.
Personifisering er en type bildespråk der man gir noe som ikke er et menneske, menneskelige egenskaper eller handlinger. Eksempler på personifisering er «Havet brølte» og «Lykken smilte». Her blir både havet og lykken fremstilt som om de kan handle eller føle slik mennesker gjør.
Personifisering brukes ofte om abstrakte begreper, altså noe som ikke kan ses eller tas på. Dette kan være følelser eller tilstander, som i setningene «Frykten klamret seg fast» eller «Sorgen tyngde ham». Når man gir menneskelige egenskaper til konkrete ting, dyr eller natur, for eksempel havet, elva, månen eller flammen, kalles det ofte besjeling.
Både personifisering og besjeling handler om å overføre menneskelige trekk til noe som ikke er menneskelig. Forskjellen ligger i hva som får disse egenskapene: abstrakte begreper kalles gjerne personifisering, mens konkrete ting og natur kalles besjeling.
Personifisering gjør teksten mer levende og lettere å forestille seg. Når ting og følelser får menneskelige trekk, blir det enklere for leseren å forstå stemninger og følelser i teksten. Derfor brukes personifisering ofte i litteratur, reklame og dagligtale.
«Frykten listet seg stille inn i rommet.»
Frykt kan ikke gå eller liste seg, men får en menneskelig handling.
«Lykken smilte til henne denne morgenen.»
Lykke kan ikke smile, men beskrives som et menneske.
«Sorgen satt tungt på skuldrene hans.»
Sorg kan ikke sitte, men får en kroppslig handling.
«Tiden løp fra oss.»
Tid kan ikke løpe, men får en menneskelig bevegelse.
«Håpet klamret seg fast, selv i motgang.»
Håp kan ikke klamre seg, men får en menneskelig handling.
«Stillheten skrek etter svar.»
Stillhet kan ikke skrike, men fremstilles som om den kan det.
«Samvittigheten hvisket at det var feil.»
Samvittighet kan ikke snakke, men får menneskelig tale.
«Mørket la seg som et teppe over byen.»
Mørket kan ikke legge seg, men får en menneskelig handling.
«Redselen tok tak i hjertet hennes.»
Redsel kan ikke gripe, men får en menneskelig handling.
«Gleden danset i kroppen.»
Glede kan ikke danse, men får menneskelig bevegelse.
«Kulden bet i kinnene.»
Kulde kan ikke bite, men får en menneskelig handling.
«Skyldfølelsen nektet å slippe taket.»
Skyldfølelse kan ikke nekte, men får menneskelige vilje og valg.
Øvelse 1: Match personifisering med betydning – dra personifiseringen til riktig betydning.
Øvelse 2: Fullfør personifiseringen – velg ordet som fullfører personifiseringen.
Øvelse 3: Personifisering eller ikke? – avgjør om setningen bruker personifisering.
Øvelse 4: Velg riktig personifisering – velg personifiseringen som passer til situasjonen.
Øvelse 5: Sorter personifiseringer etter type – dra personifiseringen inn i riktig kategori.
Øvelse 6: Quiz om personifisering – flervalgsspørsmål om betydning.
Øvelse 7: Finn personifiseringen i teksten – klikk på personifiseringen i kortteksten.