En kort forklaring av et viktig språklig virkemiddel
En metafor er et bilde eller en sammenligning der man bruker et begrep om noe annet, uten ord som «som» eller «lik». Man sier at noe er noe annet – ikke at det bare ligner.
Metaforen bruker ord fra noe kjent for å beskrive noe annet. Du tar noe konkret – for eksempel en sol eller en reise – og bruker det for å forklare noe som er vanskeligere å fatte. På den måten skapes et bilde i hodet som gjør budskapet lettere å forstå og huske.
Metaforer finnes overalt: i bøker og dikt, i reklame og i dagligtale. Noen metaforer er enkle og lette å forstå, andre er mer skjulte og krever at du tenker litt. Uansett gjør de språket mer levende og får deg til å tenke med når du leser.
Metaforer gjør språket mer levende og konkret. De hjelper leseren eller lytteren å se noe på en ny måte, og de kan gjøre vanskelige eller abstrakte ting lettere å fatte.
I en lignelse brukes «som» eller «lik»: «Hun er som en sol.» I en metafor dropper man det: «Hun er en sol.» Begge er bildespråk, men metaforen er mer direkte og ofte mer slagkraftig.
«Tiden er penger.»
Tid framstilles som verdifull og begrenset – som penger man ikke bør kaste bort.
«Hun har et hjerte av gull.»
Personen beskrives som snill og omsorgsfull – hjertet er ikke bokstavelig av gull.
«Det er storm i et vannglass.»
Mye oppstyr om noe som egentlig er smått og ubetydelig.
«Han har is i magen.»
Personen er rolig og behersket under press – magen er ikke bokstavelig full av is.
«Hun har mange jern i ilden.»
Personen har mange prosjekter eller planer i gang samtidig.
«Det er bare toppen av isfjellet.»
Man har bare sett en liten del av noe – det meste ligger skjult under overflaten.
«Han er på bærtur.»
Personen har helt feil eller har mistet oversikten – uten å være bokstavelig ute og plukke bær.
«Å kaste perler for svin.»
Å gi noe verdifullt til noen som ikke setter pris på det – bortkastet innsats.
«Hun har hodet i skyene.»
Personen dagdrømmer eller er upraktisk – hodet er ikke bokstavelig i skyene.
«Han er en ulv i fåreklær.»
Personen later som han er harmløs, men er egentlig farlig eller falsk.
«Hun er en åpen bok.»
Personen er lett å lese og forstå – følelsene og tankene er synlige.
«Han har et hjerte av stein.»
Personen er kald og ufølsom – hjertet er ikke bokstavelig av stein.