Hva er besjeling?

En kort forklaring av et viktig språklig virkemiddel

Definisjon

Besjeling er når man gir noe livløst eller abstrakt menneskelige trekk – for eksempel tale, følelser, tanker eller handlinger. Man lar naturen, ting eller begreper «opptre» som om de var mennesker.

Besjeling og metafor

Besjeling er en spesiell form for bildebruk: man overfører menneskelige egenskaper til noe annet. I en metafor sier man at noe er noe annet (f.eks. «Hun er en sol»). I besjeling lar man noe gjøre noe menneskelig (f.eks. «Solen smilte»).

Besjeling og personifikasjon

Besjeling brukes særlig om konkrete ting, dyr og natur – for eksempel havet, elva, månen, flammen eller gravemaskiner som «spiser av skogene». Når man gir abstrakte begreper (som frykten, lykken, sørgen eller skjebnen) menneskelige trekk, kalles det ofte personifikasjon. Begge er bildespråk der det ikke-menneskelige får menneskelige egenskaper; skillet ligger i om det man besjeler/personifiserer er konkret eller abstrakt.

Hvorfor brukes besjeling?

Besjeling gjør teksten mer levende og konkret. Leseren får et sterkere bilde når naturen eller abstrakte begreper får menneskelige trekk: havets «brøl», elvas «sang», fryktens «klamring» eller lykkens «smil». Virkemidlet brukes mye i skjønnlitteratur, reklame og dagligtale.

Eksempler

«Havet brølte mot klippene.»
Havet får en menneskelig handling – det «brøler». Vi forstår at bølgene er kraftige og truende.

«Elva sang på sin vei nedover.»
Elva får evnen til å synge – et menneskelig trekk som beskriver lyden av rennende vann.

«Frykten klamret seg fast i brystet.»
Frykten – et abstrakt begrep – får evnen til å «klamre seg», som om den var en person. Det understreker at angst er vanskelig å slippe.

«Lykken smilte til meg den dagen.»
Lykken får menneskelig egenskap og blir noe som aktivt «smiler» til noen – alt gikk bra.

Flere eksempler på besjeling

  • Vinden hvisket i trærne
  • Tiden flyr
  • Mørket svelget dalen
  • Solen kysset havet
  • Flammen danset i peisen
  • Skogen sukket i vinden
  • Havet pustet tungt mot stranden
  • Månen så ned på oss
  • Fjellene vokter dalen
  • Sørgen trykket på brystet
  • Skjebnen lot seg ikke avverge
  • Lykken banket på døren
  • Døden ventet i skyggene
  • Tårene nektet å stoppe
  • Håpet våknet i brystet
  • Stormen raser utenfor
  • Elva lekte blant steinene
  • Natten senket seg over byen
  • Angsten klamret seg fast
  • Våren våknet etter vinteren

Kort oppsummert

  • Besjeling = å gi noe livløst eller abstrakt menneskelige trekk (tale, følelser, handlinger).
  • Brukes i litteratur, reklame, dikt og dagligtale.
  • Gir liv og følelse til teksten og gjør budskapet lettere å forestille seg.

Øvelser

Øvelse 1: Match besjeling med betydning – dra besjelingen til riktig betydning.
Øvelse 2: Fullfør besjelingen – velg ordet som fullfører besjelingen.
Øvelse 3: Besjeling eller ikke? – avgjør om setningen inneholder besjeling.
Øvelse 4: Velg riktig besjeling – velg besjelingen som passer til situasjonen.
Øvelse 5: Sorter besjeling etter type – dra besjelingen inn i riktig kategori.
Øvelse 6: Quiz om besjeling – flervalgsspørsmål om betydning.
Øvelse 7: Finn besjelingen i teksten – klikk på besjelingen i kortteksten.

Side om besjeling som språklig virkemiddel.

Kilder

NDLA. (n.d.). Personifikasjon. https://ndla.no/r/norsk-yf/personifikasjon/dc202b54b8

Store norske leksikon. (n.d.). Besjeling (litteratur). https://snl.no/besjeling_-_litteratur

Store norske leksikon. (n.d.). Personifikasjon. https://snl.no/personifikasjon