Tale · Ramme

Situasjon, avsender og målgruppe

Samme sjangrelementer kan se helt ulike ut, avhengig av hvem som snakker, hvem som hører på, og hvilken «kontrakt» situasjonen skaper mellom taler og sal.

Situasjon og kontekst

Kontekst er alt rundt teksten: sted (kirke, kapell, kulturhus), anledning (konfirmasjon), forventninger til høytid og ro. En konfirmasjonstale tilhører ofte en høytidelig eller formell ramme, men kan også ha innslag av humor hvis rom og tradisjon tillater det.

Avsender

Avsender er den som taler. Rollen styrer både autoritet og nærhet:

• Forelder kan bruke fortid og fremtid, nær fortelling og tydelig omsorg.
• Fadder står ofte nærmest jevnaldrende språk og fellesskap i menigheten.
• Besteforeldre kan trekke på livserfaring og minner på en annen måte enn foreldre.
• Prest representerer tradisjon og forkynnelse; talen kan være mer forklarende og verdidrevet.

Målgruppe

Den primære målgruppen er konfirmanten, men talen adresseres ofte gjennom konfirmanten til alle som er til stede. Det kalles gjerne en dobbel adressering: du ser konfirmanten i øynene, samtidig som besteforeldre og venner skal føle seg inkludert.

Tone og stemme

Stemme er den personlige måten å uttrykke seg på – ordvalg, rytme, humor eller alvor. I konfirmasjonstalen er stemmen ofte positiv og oppmuntrende, men kan også romme alvor om ansvar og valg. Det er forskjell på å være vekker og å være belærende; en god tale viser respekt for konfirmantens egen stemme framover.