Ulike typer eventyr

Eventyrsjangeren rommer flere typer tekster. De tre vanligste i norskfaget er folkeeventyr, kunsteventyr og moderne eventyr.

Folkeeventyr

Folkeeventyr har ukjent opphav og ble først fortalt muntlig fra person til person. Derfor finner vi ofte mange varianter av samme historie. Sjangertrekkene er tydelige: faste åpninger, gjentakelser, enkle personskildringer og ofte tallet tre.

I Norge kjenner vi folkeeventyr gjennom innsamlingsarbeidet til Asbjørnsen og Moe. Tekster som «De tre bukkene Bruse» og «Askeladden som kappåt med trollet» er typiske eksempler.

Kunsteventyr

Kunsteventyr er skrevet av en navngitt forfatter. De kan ligne folkeeventyr i form, men språket og temaene er ofte mer personlige. Forfatteren kan gi karakterene større dybde og utforske følelser på en annen måte enn i tradisjonelle folkeeventyr.

H.C. Andersen er et kjent eksempel. I eventyr som «Den lille havfrue» og «Den stygge andungen» finner vi både eventyrpreg og en tydelig forfatterstemme.

Moderne eventyr

Moderne eventyr bygger videre på gamle mønstre, men flytter ofte handlingen til vår egen tid. De kan bruke kjente roller som helt, hjelper og motstander, samtidig som temaene handler om identitet, utenforskap, teknologi eller samtidens verdier.

I film, serier og ungdomsbøker ser vi ofte moderne eventyrformer der gamle fortellinger tolkes på nytt. Slik lever sjangeren videre i nye uttrykk.

Kort quiz