Norsk er et V2-språk (Verb-Second). Det betyr at i alle vanlige, fortellende helsetninger skal det finitte verbet (det bøyde handlingsordet) alltid stå som ledd nummer to.
Når setningen starter med den som gjør noe (subjektet), står verbet automatisk på plass 2:
Eksempel:
Plass 1 i setningen kalles forfeltet. Hvis du setter et tidsord, et stedsord eller en hel leddsetning i forfeltet for å skape variasjon, krever regelen at verbet likevel beholder plass 2! Da må subjektet vike og rykke bak verbet. Dette kalles inversjon (omvendt ordstilling).
Se hvordan verbet holder stand på plass 2:
På engelsk beholder man ofte subjektet foran verbet selv om det står et tidsledd først: «Yesterday I went to the movies». Hvis du overfører dette direkte til norsk, blir det en alvorlig syntaksfeil:
Når en hel leddsetning står først, fungerer hele leddsetningen samlet som ledd nummer 1. Helsetningens verb må da komme umiddelbart etter kommaet!
Husk at forfeltet [1] ikke bare er et enkeltord. En lang frase teller som ett ledd:
Bruk søkefeltet eller velg en kategori ovenfor.
Enter for å velge, ↑ ↓ for å navigere, Esc for å lukke.