Steg 1 av 4 • Minileksjon

Språkmangfold og nabospråk

Norge er langt mer enn bokmål og nynorsk! Landet vårt rommer urfolkspråk med røtter langt eldre enn riksgrensene, nasjonale minoritetsspråk, et eget offisielt tegnspråk, og et unikt nabospråkfellesskap med Sverige og Danmark.

Norges rike språklige landskap

1. Samiske språk – Urfolksspråk i Sápmi

Samene er anerkjent som urfolk i Norge. De samiske språkene er ikke i slekt med norsk! Mens norsk tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, tilhører samisk den uralske (finsk-ugriske) språkfamilien (sammen med finsk, estisk og ungarsk).

De tre samiske språkene i Norge:

  • Nordsamisk: Det største språket, med over 90 % av de samisktalende i Norge. Snakkes særlig i Finnmark og Troms.
  • Lulesamisk: Snakkes tradisjonelt i Tysfjord-området i Nordland (og i Sverige).
  • Sørsamisk: Snakkes fra Helgeland i nord, gjennom Trøndelag til Femunden og Engerdal i Hedmark. Et sterkt truet språk under aktiv revitalisering.

Visste du? Samisk har totall (dualis): De har egne grammatiske former som skiller mellom «vi to» (moai) og «vi tre eller flere» (mii)! Nordsamisk har dessuten et avansert kasussystem med 9 kasus.

2. Nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk

Gjennom Europarådets minoritetspakt har Norge forpliktet seg til å verne språk med over hundre års sammenhengende tradisjon i landet:

  • Kvensk: Språket til kvenene i Troms og Finnmark, med historiske røtter i finsk, anerkjent som eget minoritetsspråk i 2005.
  • Romani: Taternes/romani-folkets tradisjonelle språk. Et indoeuropeisk språk med røtter i gammelindisk/sanskrit.
  • Romanes: Romfolkets språk, bevart gjennom århundrer med vandringer i Europa.
  • Norsk tegnspråk: Et fullverdig, selvstendig og visuelt språk med egen grammatikk, håndstillinger, romlig oppbygning og ansiktsmimikk. Lovfestet som offisielt språk gjennom Språklova av 2022!

3. Nabospråkene: Svensk, dansk og semikommunikasjon

Norge, Sverige og Danmark utgjør et unikt språkfellesskap. Vi kan snakke vårt eget morsmål til hverandre og likevel bli forstått. Denne formen for forståelse kalles semikommunikasjon (halvveis kommunikasjon: man snakker sitt eget språk, men lytter og forstår den andres).

Hvorfor forstår nordmenn nabospråkene best i Norden?

  • Norsk ligger geografisk og språklig midt i mellom:
  • Bokmål har nesten identisk ordforråd og skriftbilde som dansk.
  • Norsk talemål har et musikalsk tonefall og lyder som ligger svært tett opp til svensk.
  • I tillegg er nordmenn vant til å forholde seg til to skriftspråk og hundrevis av dialekter i egen hverdag!

4. Falske venner (skumle venner)

Når ord i svensk eller dansk ligner på norske ord, men betyr noe helt annet, kalles de falske venner:

  • Svensk rolig = morsom (på norsk: stille/avbalansert)
  • Svensk semester = ferie (på norsk: et halvt skoleår)
  • Svensk glass = iskrem (på norsk: drikkeglass eller vindu)
  • Dansk frokost = lunsj (på norsk: dagens første måltid)
  • Dansk morgenmad = frokost (på norsk: mat om morgenen)
  • Dansk rar = snill og hyggelig (på norsk: underlig/merkelig)