Hankjønn/hunkjønn har grunnform (fin), intetkjønn får -t (fint), og flertall får -e (fine).
Selv når adjektivet står bak verb som er, blir, virker, må det ha flertalls-e hvis subjektet er i flertall.
De tre viktigste unntakene
Adjektiv som ender på -ig eller -lig får aldri -t i intetkjønn entall:
• et vanskelig spørsmål (ikke «vanskeligt»)
• et hyggelig møte (ikke «hyggeligt»)
• et viktig tema, et fornuftig tiltak.
Adjektivet «liten» er helt unikt i norsk:
• Hankjønn/hunkjønn: en liten gutt, ei lita jente
• Intetkjønn: et lite hus
• Bestemt form entall: den lille gutten, det lille huset
• Flertall: små gutter, de små husene.
Når to entallsord bindes sammen med «og», danner de et flertallssubjekt. Da må adjektivet ha flertalls-e:
• Både jakken og luen var våte. (aldri «var våt»).
Den vanligste feilen er å glemme flertalls-e når adjektivet står langt bak i setningen: «Disse tiltakene er viktig...» ❌. Husk alltid: tiltakene er viktige! ✅