Hva gjør et argument holdbart? Filosofen Stephen Toulmin viste at ethvert rasjonelt argument består av en treenighet: en påstand, et belegg og den usynlige broen mellom dem – hjemmelen.
Påstanden er selve konklusjonen eller synspunktet du vil overbevise mottakeren om. Det er svaret på spørsmålet: «Hva mener du?»
Eksempel: «Elever på videregående skole bør få én time senere skolestart på mandager.»
Belegget er faktaene, observasjonene eller forskningsresultatene du legger fram for å støtte påstanden. Det er svaret på: «Hva bygger du det på?»
Eksempel: «Søvnforskning fra Universitetet i Bergen viser at tenåringers døgnrytme er biologisk forskjøvet med to timer sammenlignet med voksne.»
Hjemmelen er den underliggende logiske regelen eller fellesverdien som gjør at belegget faktisk støtter påstanden. Hjemmelen blir sjelden sagt høyt, men hvis mottakeren ikke er enig i hjemmelen, faller hele argumentet i grus!
Den usagte hjemmelen her: «Skolen bør innrette timeplanen etter elevenes biologiske forutsetninger for læring og helse.»
Hva hvis motparten svarer: «Nei, skolens oppgave er å forberede elevene på et rigid arbeidsliv der ingen får sove lenger»? Da angriper de hjemmelen!
I avansert sakprosa og drøfting har vi tre tilleggselementer som skaper modenhet og troverdighet:
For at et argument skal være saklig i norskfaglig forstand, må det bestå tre prøver:
Bruk søkefeltet eller velg en kategori ovenfor.
Enter for å velge, ↑ ↓ for å navigere, Esc for å lukke.