Helt siden antikkens Hellas har retorikere visst at vi mennesker overbevises gjennom tre ulike kanaler: Vi må stole på den som snakker (etos), vi må forstå den logiske fornuften (logos), og vi må føle sakens betydning i magen og hjertet (patos).
Etos handler om mottakerens tillit til avsenderen. Hvis leseren eller tilhøreren ikke stoler på deg, hjelper det lite hvor gode argumenter du har.
Hvordan bygge etos:
Eksempel: «Som overlege ved barneavdelingen i 15 år har jeg møtt hundrevis av foreldre i krise. Mitt mål er utelukkende barnas trygghet.»
Logos henvender seg til mottakerens fornuft og intellekt. Her argumenterer du med etterprøvbare fakta, tall, forskningsrapporter og logisk gyldige resonnementer.
Typiske logos-kjennetegn:
Eksempel: «Ifølge Statistisk sentralbyrå falt utslippene fra personbiler med 8,2 prosent i fjor, hovedsakelig som følge av at elbilandelen nådde 90 prosent av nybilsalget.»
Patos appellerer til mottakerens emosjoner. Følelser er det som motiverer oss til handling: Uten følelser forblir vi ofte passive, selv om vi er intellektuelt enige i logikken.
Typiske patos-grep:
Eksempel: «Tenk på den ensomme eldre som sitter alene ved stuevinduet time etter time, uten at en eneste dør åpner seg hele uken. Er dette et slikt samfunn vi ønsker å være stolte av?»
De beste tekstene og talene lener seg aldri på bare én appellform:
I tillegg må teksten tilpasses Kairos (det rette øyeblikket) og Aptum (det passende språket og stilen for situasjonen).
Bruk søkefeltet eller velg en kategori ovenfor.
Enter for å velge, ↑ ↓ for å navigere, Esc for å lukke.