En retorisk analyse handler aldri om hvorvidt du personlig er enig eller uenig med forfatteren. Målet er å undersøke hvordan teksten er skrudd sammen for å påvirke, overbevise og bevege sitt tiltenkte publikum.
Start med å kartlegge rammene: Hvem er avsenderen, og hva slags innledende etos har vedkommende? Hvem er mottakeren (målgruppen)? Hva er det påtrengende problemet (exigence) som gjør at teksten ble skrevet akkurat nå (kairos)?
Hva er forfatterens overordnede påstand (hovedsynspunkt)? Hva vil forfatteren oppnå (informere, overtale, provosere, mane til handling)? Hvilke logos-argumenter utgjør ryggraden i teksten?
Talen eller teksten bruker stilfigurer for å gi ordene rytme, kraft og emosjonell resonans:
Sensorenes vanligste kritikk er oppramsingsfellen: Elever lister opp at teksten har «to metaforer og et retorisk spørsmål», men glemmer å forklare hva de gjør med leseren!
I en topptekst forklarer du alltid effekten: «Ved å bruke et retorisk spørsmål her, tvinger forfatteren leseren til å ta stilling til sitt eget moralske ansvar, noe som forsterker patos-appellen.»
I avslutningen samler du trådene: Fikk teksten til det den prøvde på? Var balansen mellom logos og patos vellykket, eller bikket det over i usaklighet? Var stilen passende for målgruppen (aptum)?
Bruk søkefeltet eller velg en kategori ovenfor.
Enter for å velge, ↑ ↓ for å navigere, Esc for å lukke.