Steg 1 av 4 • Minileksjon

Hva er en preposisjon?

Preposisjoner er uføyelige småord som forteller om forholdet mellom personer, ting eller handlinger – særlig i tid og rom.

Ordet preposisjon betyr «foranstilling» (fra latin prae = foran og ponere = sette). En preposisjon står nesten alltid foran et substantiv eller pronomen og danner et preposisjonsledd (f.eks. «på bordet», «til meg»).

Tre hovedroller for preposisjoner

📍 1. Sted og rom (Hvor?)
i, på, under, over, bak, foran, ved

Plassering og retning: «Boka ligger på pulten.» / «Vi gikk inn i skogen.»

⏰ 2. Tid (Når?)
før, etter, om, i, til, under

Tidspunkt og varighet: «Vi møtes etter lunsj.» / «Han sov i to timer.»

🧩 3. Overført / abstrakt betydning
av, med, til, for, om

Faste uttrykk: «Interessert i historie» / «Glad i deg» / «Redd for mørket».

Vanlige preposisjonsfeller i norsk

⚠️ Felle: «I forhold til» betyr SAMMENLIGNET MED!

Bruk aldri «i forhold til» når du mener når det gjelder, om eller for!
• Feil: «Hva tenker du i forhold til tentamen?»
• Riktig: «Hva tenker du om tentamen?»
• Riktig bruk: «Norge er lite i forhold til USA.» (Sammenligning).

Preposisjonen styrer formen på pronomen

Når et personlig pronomen kommer etter en preposisjon, må det alltid stå i objektsform:

  • Riktig: «Hun snakket til ham» (aldri «til han»).
  • Riktig: «Bli med meg» og «Gå til dem» (aldri «til de»).