Uten determinativer ville språket vært uklart. Sammenlign disse to setningene:
• «Katt spiste mat.»
• «Min katt spiste denne maten.»
De fire typene determinativer
I norsk grammatikk deler vi determinativene inn i fire hovedgrupper:
Peker ut hvilken gjenstand eller person det gjelder: «Liker du dette bildet?»
Viser hvem som eier substantivet: «Bilen min» / «Hans jakke».
Angir antall eller mengde: «To elever» / «Mange bøker».
Brukes for å spørre om valg: «Hvilken bok vil du låne?»
Pronomen eller determinativ?
• Pronomen står i stedet for et substantiv: «Hun sovnet.»
• Determinativ står sammen med et substantiv for å bestemme det: «Hennes venn sovnet.»
Sin, si, sitt, sine vs. hans/hennes
En av de vanligste feilene i norsk skrift er skillet mellom sin og hans/hennes:
- Bruk sin/sitt/sine når eieren er subjektet i samme setning: «Per tok jakka si» (hans egen jakke).
- Bruk hans/hennes når eieren er en annen person: «Per tok jakka hans» (en annens jakke).