Steg 1 av 4 • Minileksjon

Preposisjoner og bindeord: Språkets lim

Hvis innholdsordene (substantiv, verb, adjektiv) er mursteinene i språket, er preposisjonene og bindeordene sementen som holder alt sammen.

1. Preposisjoner: Plassering, retning og tid

Preposisjoner er ubøyelige småord som settes foran et substantiv eller pronomen for å fortelle om sted, retning, tid eller forhold: på, i, under, over, til, fra, med, hos, for, bak.

Klassisk felle: «I forhold til»

Mange bruker «i forhold til» feilaktig som en erstatning for når det gjelder, overfor, om eller til. «I forhold til» skal bare brukes når du faktisk sammenligner to ting: Huset er lite i forhold til fjellet.

2. Konjunksjoner: Likeverdige bindeord

Konjunksjoner binder sammen to likeverdige deler (to helsetninger eller to ord av samme type). I norsk har vi fem klassiske konjunksjoner:

Konjunksjon Hva uttrykker den? Eksempel
og Tillegg Sola skinte, og fuglene sang.
men Motsetning Han var sliten, men han fullførte løpet.
for Årsak / forklaring Vi ble inne, for det regnet ute.
så Følge / konsekvens Bussen var forsinket, så vi kom for seint.
eller Valg / alternativ Vil du ha te, eller foretrekker du vann?

3. Subjunksjoner: Underordnende bindeord

Subjunksjoner innleder en leddsetning (en underordnet setning som ikke kan stå alene): da, når, fordi, hvis, dersom, selv om, at, som.

Da (Fortid, én hendelse eller periode)
Da jeg var liten, bodde vi i Bergen.

Den gang da – gjelder en bestemt tid i fortiden.

Når (Nåtid, framtid eller gjentakelse)
Når klokka ringer, må alle gå inn.

Hver gang når – gjelder gjentatte hendelser eller framtid.