Dei fire verbgruppene
1. A-verb (Kaste-klassa): «A i alle bøyingsformer»
A-verba er den største verbgruppa i språket vårt. Kjenneteiknet er at dei har a i alle former etter stammen:
Mønster: å kaste – kastar – kasta – har kasta
- å snakke – snakkar – snakka – har snakka
- å hente – hentar – henta – har henta
- å vaske – vaskar – vaska – har vaska
Viktig huskeregel: Formene «snakket, hentet, vasket» finst ikkje på nynorsk!
2. E-verb (Kjøpe-klassa): «-er / -te eller -de»
E-verba har -er i presens og -te eller -de i preteritum:
Mønster: å kjøpe – kjøper – kjøpte – har kjøpt
- å lyse – lyser – lyste – har lyst
- å leve – lever – levde – har levd
- å lære – lærer – lærte – har lært
3. J-verb og kortverb (Setje, leggje, krevje, bu)
Nokre verb har j-innskot i infinitiv, men mistar j-en i presens:
- å setje – set – sette – har sett (ikkje «setter»!)
- å leggje – legg – la – har lagt (ikkje «legger»!)
- å krevje – krev – kravde – har kravt (ikkje «krever»!)
- å fortelje – fortel – fortalde – har fortalt (ikkje «forteller»!)
4. Sterke verb: INGA ending i presens og vokalveksling (avlyd)
Dei sterke verba er dei eldste verba i språket vårt. Dei har inga ending i presens på nynorsk:
- å skrive – han skriv – skreiv – har skrive (ikkje «skriver»!)
- å kome – ho kjem – kom – har kome (ikkje «kommer»!)
- å finne – dei finn – fann – har funne (ikkje «finner»!)
- å bere – han ber – bar – har bore (ikkje «bærer»!)
Dei tre største fellene på sidemålseksamen:
- 1. «-et» i fortid: Skriv aldri «snakket, kastet». Det heiter «snakka, kasta».
- 2. «-er» på sterke verb: Skriv aldri «skriver, kommer, finner». Det heiter «skriv, kjem, finn».
- 3. «-er» på j-verb: Skriv aldri «setter, legger, forteller». Det heiter «set, legg, fortel».