Steg 1 av 4 • Minileksjon

Dei tre kjønna: Nynorskens ryddige formverk

Medan bokmål tillét å slå saman han- og hokjønn til «felleskjønn», krev nynorsk eit konsekvent trekjønnssystem. Her får du oversikta over dei tre bøyingsmønstra.

Dei tre hovudreglane for substantiv

1. Hankjønn (ein gutt, ein bil, ein båt)

Dei fleste hankjønnsord følgjer det enkle mønsteret -ar / -ane i fleirtal:

  • ein gut – guten – gutar – gutane
  • ein bil – bilen – bilar – bilane
  • ein båt – båten – båtar – båtane

2. Hokjønn (ei jente, ei dør, ei bok)

I motsetning til bokmål, der ein kan skrive både «jenten» og «jenta», har nynorsk obligatorisk -a i bunden form eintal:

Mønster: -a / -er / -ene

  • ei sol – sola – soler – solene (aldri «solen»)
  • ei dør – døra – dører – dørene (aldri «døren»)
  • ei bok – boka – bøker – bøkene (aldri «boken»)

3. Inkjekjønn (eit hus, eit problem, eit barn)

Dette er den største fallgruva for elevar med bokmål som hovudmål! I bunden form fleirtal endar inkjekjønnsord på -a (eller valfritt -i), aldri -ene:

Mønster: -et / inga ending / -a

  • eit hus – huset – to hus – all husa (Ikkje «husene»!)
  • eit barn – barnet – to barn – all barna (Ikkje «barnene»!)
  • eit problem – problemet – fleire problem – all problema (Ikkje «problemene»!)
  • eit tiltak – tiltaket – mange tiltak – all tiltaka (Ikkje «tiltakene»!)

Kort oppsummert oversiktstabell:

Kjønn Ubestemt eintal Bestemt eintal Ubestemt fleirtal Bestemt fleirtal
Hankjønn ein hest hesten hestar hestane
Hokjønn ei elv elva elver elvene
Inkjekjønn eit tre treet to tre all trea