Når skal me samsvarsbøye?
1. Hovudregelen: Etter «vere» og «verte / bli»
På bokmål skriv ein «Bilen er stjålet», «Bøkene er stjålet», «Huset er stjålet» – alltid same ending.
På nynorsk må du sjekke kjønn og tal på subjektet når setninga har verba vere eller verte / bli:
Mønster for partisipp av sterke verb (f.eks. å stele / å skrive):
- Hankjønn: Bilen er stolen / Teksten er skriven.
- Hokjønn: Klokka er stolen (el. stoli) / Boka er skriven.
- Inkjekjønn: Skapet er stole / Brevet er skrive.
- Fleirtal: Bilane er stolne / Breva er skrivne.
2. Merk skilnaden: «Ha» krev IKKJE samsvarsbøying!
Når hjelpeverbet er ha, skal partisippet ikkje samsvarsbøyast:
- Tjuven har stole bilen (ubøygd partisipp etter ha).
- Me har skrive ti brev (ubøygd partisipp etter ha).
- MEN: Ti brev er skrivne (samsvarsbøygd etter vere!).
3. Svake verb i samsvarsbøying
Svake verb (a-verb og e-verb) er enklare, men hugs fleirtalet:
- A-verb (å måle): Huset er måla. Veggene er måla. (Ending -a i alle former).
- E-verb (å levere): Leksa er levert. Oppgåvene er leverte (eller levert).
Hugseregelen i tre trinn:
- Finn verbet: Er hjelpeverbet vere eller verte? (Ja -> gå til trinn 2).
- Finn subjektet: Kva kjønn og tal har det? (Hankjønn, hokjønn, inkjekjønn eller fleirtal?).
- Bøy partisippet:
- Hankjønn/hokjønn eintal: -en (stolen, skriven)
- Inkjekjønn eintal: -e (stole, skrive)
- Fleirtal: -ne (stolne, skrivne)