Steg 1 av 4 • Minileksjon

Ekte nynorsk ordtilfang: Bort med an-be-het-else

Nynorsk er ikkje berre bokmål med a-endingar! For å skrive levande og godt nynorsk må du luke ut dei tunge lånorda og velje ord som klinger naturleg i det norske språket.

Dei tre hovudreglane for eit godt ordtilfang

1. Problemet med an-, be-, -het og -else

I mellomalderen kom tusenvis av ord frå hanseatisk lågtysk og dansk inn i det norske språket med forstavingane an- og be- og endingane -het og -else. Ivar Aasen meinte desse orda var unødige framandord som fortrengde gode norske ord.

Døme på betre nynorske ord:

  • beskrive -> skildre eller fortelje om
  • betydning -> meining eller verknad
  • oppmerksomhet -> merksemd
  • mulighet -> sjanse, høve eller moglegheit
  • beholde -> halde på eller ta vare på
  • hemmelighet -> løyndom

2. Den store pronomenfella: «Dei» vs. «De»

Dette er den feilen norsklærarar og sensorar ser aller oftast hos bokmålselevar:

  • Dei (3. person fleirtal): Tyder «de / dem» på bokmål.
    Døme: «Eg såg dei i går.» / «Dei bur i Bergen.»
  • De (2. person fleirtal): Tyder «dere» på bokmål.
    Døme: «Kva gjer de her, elevar?» (Hugs: objektforma er dykk: «Eg såg dykk på kino»).
  • Deira: Tyder «deres» (om fleire tredjepersonar: «huset deira»).
  • Dykkar: Tyder «deres» (om de/dere: «Er dette huset dykkar?»).
  • Hennar: Tyder «hennes» (aldri «hennes» på nynorsk!).

3. Diftongar og spørjeord

Nynorsk tek vare på dei opphavlege norske diftongane:

  • Diftongar: stein (ikkje sten), heim (ikkje hjem), graut (ikkje grøt), røyk (ikkje røk), øy (ikkje ø).
  • Spørjeord: kva (hva), kven (hvem), korleis (hvordan), kvifor (hvorfor), kor (hvor).

Huskeliste for sidemålsordtilfang:

  • Dei = de/dem. De = dere. Dykk = dere (objekt).
  • Hennar = hennes. («Boka hennar», aldri «hennes bok»).
  • Skildre i staden for beskrive, merksemd i staden for oppmerksomhet.
  • Kva, kven, korleis, kvifor.