Litteraturen etter 1940: Fra krig til nåtid
1. Andre verdenskrig (1940–1945): Dikt som motstandsvåpen
Da Nazi-Tyskland okkuperte Norge, ble trykkefriheten avskaffet over natten. Bøker ble sensurert eller brent. I denne krisen ble lyrikken landets viktigste moralske ryggrad:
- Arnulf Øverland: Skrev brennende illegale dikt som ble maskinskrevet og spredt fra hånd til hånd. Han hadde advart mot fascismen allerede i 1937 i sitt profetiske dikt «Du må ikke sove!». Øverland ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
- Inger Hagerup: Forfattet «Aust-Vågøy» (1941) etter at tyskerne brente en hel bygd i Lofoten: «De brente våre gårder, de drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusen mann igjen.»
- Nordahl Grieg: Forfatteren bak fredshymnen «Til ungdommen» (1936). Han deltok aktivt som krigskorrespondent for de allierte og ble skutt ned over Berlin i 1943.
2. 1950-tallet: Modernismens gjennombrudd og «Tungetale-debatten»
Etter Holocaust og atombombene over Hiroshima og Nagasaki opplevde mange forfattere at den tradisjonelle litteraturen var bankerott. Verden var knust – og derfor måtte språket og formen også knuses!
«Tungetale fra Parnasset» (1953):
I 1953 holdt den tradisjonelle dikteren Arnulf Øverland et rasende foredrag i Forfatterforeningen der han hånet de unge modernistene (som Paal Brekke) for å skrive uforståelig, formløst babbel: «Tungetale fra Parnasset!».
Modernistene svarte at man umulig kunne skrive om gasskamre og atomtrussel med trivelige folkeviserim. Diktningen måtte fange opp tomheten, fragmenteringen og angsten i en farlig og truende verden.
Tarjei Vesaas (1897–1970): Skapte modernistisk prosa i særklasse på nynorsk med mesterverkene Fuglane (1957) og Is-slottet (1963).
3. 1960- og 70-tallet: Profil-opprør og hverdagsdiktning
- Profil-kretsen (1966): Unge forfattere som Dag Solstad, Tor Obrestad og Espen Haavardsholm krevde at litteraturen skulle engasjere seg i politikk, mot Vietnamkrigen og tjene arbeiderklassen (sosialrealisme).
- Jan Erik Vold (1968): Med samlingen Mor Godhjertas glade versjon. Ja sprengte Vold den selvhøytidelige poesien. Han skrev om trikketurer på Briskeby, loff og kneippbrød med humor, varme og jazzrytmikk.
4. Fra postmodernisme til dagens virkelighetsprosa
- Postmodernismen (1980–1990-tallet): Lek med sjangere, ironi, skepsis til bastante sannheter og naivisme, som i Erlend Loes braksuksess Naiv. Super. (1996).
- Virkelighetslitteratur og autofiksjon (2000-tallet): Forfattere visker ut skillet mellom fiksjon og eget privatliv: Karl Ove Knausgårds seksbindsverk Min kamp (2009–2011) og Vigdis Hjorths Arv og miljø (2016).
- Klima og mangfold i samtiden: Maja Lundes klimafiksjon (Bienes historie) og Zeshan Shakars oppvekstroman Tante Ulrikkes vei (2017) og Oliver Lovrenski (Da vi var yngre, 2023).