De fire bokstavene i TONE-modellen
1. T = Troverdighet (Hvem er avsenderen?)
Hvem har skrevet teksten, og hvilken faglig kompetanse har vedkommende?
- Faglig autoritet: Er forfatteren en anerkjent forsker, en fagperson eller en tilfeldig debattant?
- Utgiver: Er teksten utgitt av en vitenskapelig institusjon (universitet, FHI, SSB) eller på en personlig blogg?
- Fagfellevurdering: Er teksten vurdert og kvalitetssikret av andre uavhengige eksperter før publisering?
2. O = Objektivitet (Hva er formålet med kilden?)
Hvorfor er teksten skrevet? Har avsenderen en skjult agenda eller økonomiske motiver?
- Opplyse vs. påvirke: Vil teksten gi nøytral kunnskap, eller prøver den å verve velgere, skape sensasjon eller selge et produkt?
- Finansiering og interessekonflikter: Hvem har betalt for undersøkelsen? (F.eks. oljeselskaper som forsker på klima, eller legemiddelselskaper som tester egne medisiner).
- Innholdsmarkedsføring: Vær på vakt mot reklame som er designet for å ligne vanlige avisartikler («annonsørinnhold»).
3. N = Nøyaktighet (Kan faktaene etterprøves?)
Er opplysningene korrekte, veldokumenterte og oppdaterte?
- Etterprøvbarhet: Oppgir teksten kilder og referanser slik at du kan spore påstandene tilbake til opprinnelsen?
- Metode og tall: Er undersøkelsen representativ, eller bygger den på 10 personer i et kommentarfelt?
- Slurv og språk: Inneholder teksten mange skrivefeil, overdrivelser eller emosjonelle utbrudd? Det er ofte et tegn på dårlig kvalitetssikring.
4. E = Egnethet (Passer kilden til din problemstilling?)
En kilde kan være skrevet av verdens beste forsker, men likevel være ubrukelig for din oppgave:
- Relevans: Svarer kilden direkte på problemstillingen din, eller sporer den av?
- Aktualitet / alder: I fag som teknologi, medisin og sosiologi kan en fem år gammel kilde være fullstendig foreldet.
- Målgruppe og geografi: Undersøker kilden norske forhold, eller handler den om et annet land med helt andre lover og kultur?