Steg 1 av 5 • Minileksjon

Slik fungerer kilder: Kort i teksten, fullt til slutt

Når du skriver fagartikkel, bruker du fakta, tall og kunnskap som andre har funnet ut før deg. God kildebruk handler om å være ærlig og ryddig: Du viser leseren akkurat hvor du har faktaene dine fra, uten at teksten blir rotete å lese.

De 4 tingene du må kunne om kildeføring

1. Hvorfor skriver vi kilden to steder? («Veiskilt» og «Adressebok»)

Mange lurer på hvorfor det ikke holder å bare skrive kildene helt nederst i dokumentet. Svaret er enkelt: Læreren må vite hvilken setning som kommer fra hvilken kilde! Derfor samarbeider teksten og kildelisten slik:

📍 1. I selve teksten («Veiskiltet»)

Kort og ryddig (kun hvem + årstall), så leseren ikke mister tråden:

Mange norske tenåringer får for lite søvn i hverdagen fordi de bruker mobilen på senga . Ifølge kan det blå lyset fra skjermen gjøre at hjernen bruker lengre tid på å sovne.
📖 2. I kildelisten til slutt («Adresseboka»)

Hele oppskriften (alfabetisk A–Å), slik at læreren kan finne akkurat samme artikkel:

Hansen, K. (2023, 14. mai). Skjermbruk og søvn hos ungdom. Forskning.no. https://forskning.no/skjerm-sovn
Ung.no. (2024, 10. januar). Derfor trenger tenåringer nok søvn. https://www.ung.no/helse/sovn

💡 Tips: Trykk på de blå kildehenvisningene i eksempelteksten over for å se hvordan de peker rett til riktig linje i kildelisten!

2. Hva må ha kilde – og hva trenger det ikke?

Du skal ikke sette kilde bak hver eneste setning du skriver. Bruk denne tommelfingerregelen:

  • ✅ Trenger IKKE kilde:
    • Vanlige fakta alle vet (allmennkunnskap): «Oslo er Norges hovedstad», «Norge fikk sin grunnlov i 1814», «Henrik Ibsen skrev Et dukkehjem».
    • Dine egne tanker og vurderinger: Når du selv drøfter og oppsummerer ut fra det du har vist i teksten.
  • ⚠️ MÅ ALLTID ha kilde:
    • Tall og statistikk: «8 av 10 femtenåringer bruker sosiale medier hver dag (Medietilsynet, 2024).»
    • Forskning og fagstoff du har lest: Både når du siterer ordrett i «anførselstegn» og når du forklarer med dine egne ord!

3. To måter å sette inn kilden i teksten på

Når du viser til en kilde i brødteksten, velger du mellom disse to måtene. Det er smart å variere mellom dem slik at språket flyter godt:

  • Måte A – I parentes til slutt i setningen:
    Sett (Etternavn, årstall) før punktumet som avslutter setningen:
    Sosiale medier kan gjøre det vanskeligere å konsentrere seg om lekser (Hansen, 2023).
  • Måte B – Bakt inn i selve setningen:
    Bruk navnet på forfatteren eller nettsiden i setningen, og sett kun årstallet i parentes rett bak navnet:
    Ifølge Hansen (2023) kan sosiale medier gjøre det vanskeligere å konsentrere seg.
    Store norske leksikon (2024) forklarer at kildekritikk handler om å vurdere hvem som står bak teksten.

4. Unngå de 3 klassiske fellene på tentamen og eksamen!

🚫 Felle 1: Å lime inn nettadressen (https://...) midt i teksten

❌ Feil: «Ifølge https://snl.no/sovn trenger ungdom åtte timer søvn.»
✅ Riktig: «Ifølge Store norske leksikon (2024) trenger ungdom åtte timer søvn.» (Selve nettadressen spares til kildelisten til slutt!)
→ Gå til egen treningsstasjon for nettadresser og kildeføring

🚫 Felle 2: Å skrive «Kilde: Google» eller «(Vedlegg 1)»

Google er bare søkemotoren du brukte for å finne nettsiden – oppgi alltid selve nettsiden eller forfatteren (f.eks. NRK, Ung.no eller Forskning.no). Bruker du et tekstvedlegg på tentamen, skriver du forfatteren og årstallet som står på vedlegget, f.eks. (Sandel, 1973) – aldri bare (Vedlegg 1).

🚫 Felle 3: Å tro at man slipper kilde når man bytter ut noen ord

Selv om du skriver om en setning fra Store norske leksikon med dine egne ord, kommer faktaene fortsatt derfra. Derfor skal du alltid oppgi kilde også når du gjenforteller med egne ord!

← Tilbake til oversikten Gå til Steg 2: Kilder i teksten →