Bokmål • Litteraturhistorie og epoker • Norskfaget.no Trinn 1: Epokenes kjennetegn og verdensbilde

Litterære epoker: Tekst, samfunn og virkemidler

Mestre norsk litteraturhistorie fra norrøn tid til postmodernismen. Lær kjennetegn på epokene, menneskesyn, tolkning av tekstutdrag, P-S-F-formelen for litterær analyse, og unngå epokeforveksling til eksamen.

Oppgave 1 av 20
Riktige 0
Hvilken litterær epoke eller faglig analyse passer best til dette eksempelet?
Laster oppgave …
💡 Oppslagsverk: Norske litterære epoker fra norrøn tid til i dag

1. Norrøn tid og Opplysningstid

Fra ættesamfunnets skjebnetro til fornuftens oppvåkning:

• Norrøn tid (ca. 800–1350): Ættesamfunn, skjebnetro (wyrd), ære og hevn. Nøktern sagastil med underdrivelser (litotes) og autoral refererende synsvinkel. Allitterasjon (bokstavrim) i Eddakvad.
• Opplysningstiden (ca. 1700–1800): Fornuft, vitenskap, dannelse og ytringsfrihet. Ludvig Holberg bruker komedier og satire (Erasmus Montanus, Jeppe på Bjerget) til å latterliggjøre menneskelige laster og fremme fornuftig oppførsel.
• Klassisisme: Faste former, harmoni og moralsk oppdragelse.

2. Romantikk, Realisme og Naturalisme

Fra følelser og folkesjel til samfunnsdebatt og determinisme:

• Nasjonalromantikken (ca. 1840–1870): Leting etter den norske folkesjelen i bondekultur, eventyr (Asbjørnsen & Moe) og mektig natur. Følelser, lengsel og nasjonal stolthet (Wergeland, Welhaven).
• Realismen (ca. 1875–1890): Georg Brandes: «Sette problemer under debatt». Henrik Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie. Samfunnskritikk: Borgerskapets dobbeltmoral, ekteskap og kvinnesak. Mennesket har fri vilje og moralsk ansvar.
• Naturalismen (ca. 1880–1890): Amalie Skram og Christian Krohg. Mennesket er styrt av arv og miljø (determinisme). Vitenskapelig, utilslørt skildring av fattigdom, sykdom og skam uten moralsk håp.

3. 1890-tall, Modernisme og Postmodernisme

Det ubevisste sjeleliv, fremmedgjøring og sjangerlek:

• Nyromantikken (ca. 1890–1905): Knut Hamsun (Sult, Pan), Sigbjørn Obstfelder (Jeg ser). Reaksjon mot realismens samfunnsdebatt. Fokus på sjelens irrasjonelle svingninger, mystikk, ensomhet og sanser.
• Nyrealismen (ca. 1905–1940): Sigrid Undset og Olav Duun. Store episke fortellinger om etiske valg, skyld og ansvar («Menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager»).
• Modernismen (etterkrigstid, 1945–1970): Rolf Jacobsen, Tarjei Vesaas, Gunvor Hofmo. Brudd med tradisjonell form (frie vers, surrealistiske bilder). Angst, fremmedgjøring og teknologikritikk etter krigen.
• Postmodernismen (ca. 1980–): Erlend Loe, Jan Kjærstad. Ironi, sjangerblanding, metafiksjon (teksten reflekterer over seg selv) og oppgjør med de store fortellingene.
👑
Tips til lærere og elever

Vil du ha mer ordtrening, kryssord eller ordspill? Besøk Ordkongen.no for varierte språkoppgaver og hjernetrim.

Til Ordkongen.no →